deskeditor.no

Anbefalte språkformer, råd og eksempler

Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.

MENYVALG:

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

3. VALG VED BRUK AV VERB

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

6. BRUK AV TALL

7. BRUK AV TEGN

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE

ALLE TIPSENE SAMLET:

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

FRAM ELLER FREM?

For å signalisere om din språkstil er ”radikal” eller ”konservativ” finnes det enkelte tydelige signalord. Det viktigste signalet gir du trolig ved valg av adverbet fram eller frem. Jeg anbefaler generelt å bruke adverbet fram, hvis din språkstil heller mot et mer radikalt og moderne bokmål. Har du en konservativ språkstil, kan frem benyttes.

For sammenstillinger lar jeg gjerne valget stå fritt, avhengig av oppdragsgivers ønsker. Både fram- og frem- kan brukes, men det gjelder å være konsekvent og ikke blande formene. NTB har i en årrekke bedt sine journalister skrive fram når ordet står alene, men bruke frem i sammenstillinger, slik:

   fremstilling

   fremholde

   fremsette

ANBEFALTE SIGNALORD

Anbefalte signalord finnes i venstre kolonne under. Enkelte av ordene i høyre kolonne er foreldete og ikke lenger tillatt brukt, mens andre former igjen ble velsignet av språkmyndighetene gjennom 2005-reformen.

Anbefalt form – Ikke-anbefalt form:

  atskilt - adskilt

  annerledes - anderledes

  ga - gav

  sto - stod

  dro - drog

  man - en (unngå i det hele tatt å bruke ubestemt pronomen!)

  nå - nu

  bare - kun

  (har) bygd - (har) bygget

  røyk - røk

  pløyd - pløyet

  skadd - skadet

  stein - sten

  grein - gren

  bein - ben

  sør - syd

  økt - øket

  bearbeidete - bearbeidede/bearbeida

  oksid - oksyd

  samarbeid - samarbeide

  sammenlikne - sammenligne

  sju - syv

  tjue - tyve

  tretti - tredve

  prøvd - prøvet

  verken - hverken

  veps - hveps

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

SUBSTANTIVBØYNING

Hankjønnsord på -er bøyes slik:

  diameter, diameteren, diametrer/diametere, diametrene

  fiber, fiberen, fibrer/fibere, fibrene

  parameter, parameteren, parametrer/parametere, parametrene

  sylinder, sylinderen, sylindrer/sylindere, sylindrene

Merk: Etter 2005 er det tillatt å skrive flertallsformen fibre, sylindre og diametre uten r, men formene over er anbefalingen for et konsistent språk. 

Intetkjønnsord bør bøyes i flertall på en måte som gir tydelig flertallsmarkering:

  eksempel, eksempelet, eksempler, eksemplene

  kapittel, kapittelet, kapitler, kapitlene

  middel, middelet, midler, midlene

  mønster, mønsteret, mønstre, mønstrene

  nummer, nummeret, numre, numrene

  prinsipp, prinsippet, prinsipper, prinsippene

  prosjekt, prosjektet, prosjekter, prosjektene

  punkt, punktet, punkter, punktene

  siffer, sifferet, sifre, sifrene

  system, systemet, systemer, systemene

  tema, temaet, temaer, temaene

  termometer, termometeret, termometre, termometrene

  volum, volumet, volumer, volumene

Hunkjønnsord bør gis en moderne, men ikke for radikal språkform som kan bryte med stilen som ellers er fulgt. Det anbefales å bruke den ubestemte artikkelen en, ikke ei:

  en vakt, vakten, vakter, vaktene

I bestemt form er anbefalingen å bruke a-endelse bare ved ord der denne endelsen er godt innarbeidet i språket.

  boka

  kua

  jorda (på åkeren)

Men ikke slik:

  sak, saka

  tid, tida

  gjødsel, gjødsla

  jorda (i betydningen planeten Jorden)

PROTOTYP ELLER PROTOTYPE?

Ord med endelse på –typ bør skrives slik:

  arketyp

  prototyp

  stereotyp

Disse ordene fikk ved siste rettskrivningsreform valgfri utgang på –e, (arketype), men anbefalingen er å holde på endelsen –typ (arketyp).

Merk: Substantiv på –typ eller –type  kan ha adjektiv med utgang på –typisk (stereotypisk). Tidligere var det bare tillatt med –typ (stereotyp) som adjektivform.

GEOGRAFISKE NAVN

Mange geografiske navn har en engelsk form som ikke er gangbar på norsk. Hovedregelen er å bruke det norske navnet, sjekk ordbøkene! Dermed heter det:

  Storbritannia (ikke UK)

  Mexico by (ikke Mexico City)

  Persiabukta (ikke Golfen/Gulfen eller Den persiske golf/gulf)

  Mexicogolfen (ikke Golfen/Gulfen eller Den mexicanske golf/gulf)

  Brussel (ikke Brussels)

Navn å merke seg:

  Aserbajdsjan

  De forente arabiske emirater

  Den dominikanske republikk

  Hviterussland

  Mexicogolfen

  Jemen

  Mosambik

  Karibia

  Helsingfors (ikke Helsinki)

  Sydpolen (ikke Sørpolen som navn, men likevel sør som retning)

  Midtøsten

SNIKENDE ANGLISISMER

På norsk skal sammensatte ord skrives sammensatt og uten bindestrek:

  bensinstasjonen (ikke bensin stasjonen)

  offshoreprosjekt (ikke offshore prosjekt)

Substantiver og substantiviserte navn skrives med liten bokstav:

  offshoreprosjekt (ikke Offshore Prosjekt)

Vær generelt på vakt mot engelske ord og begreper. Uttrykket joint venture kan for eksempel ofte erstattes med samarbeidsselskap eller samforetak.

EGENNAVN I SAMMENSTILLINGER

Sammensetninger med navn kan skrives på to måter:

  statoilansatte eller Statoil-ansatte

  hydroreklame eller Hydro-reklame

  norgesreklame

Er sammensetningen blitt så vanlig at den har mistet sin egennavnkarakter, velger du små bokstaver:

  nobelprisen

Når andre ledd i sammensetningen er et egennavn, brukes bindestrek og stor forbokstav i begge ledd:

  Nord-Norge

  Vest-Europa

  Inn-Trøndelag

  Nord-Amerika

  Fastlands-Norge

  Idretts-Norge

EGENNAVN OG STORE BOKSTAVER

Flerleddete egennavn skal som hovedregel bare ha stor bokstav i første ledd:

  Statistisk sentralbyrå

  De vestindiske øyer

  Bygdøy allé

  Norges vassdrags- og energiverk

Men generelt skriver vi navnene slik innehaveren av navnet selv har valgt:

  Den norske Bank

  Norsk Hydro

UTFORDRING: ENHETSNAVN OG BEGREPER SOM BARE FINNES PÅ ENGELSK

Navn på forretningsområder, sektorer og enheter i større selskaper har gjerne et engelsk utspring, og ofte finnes det ikke noen norsk variant. Hvis et slikt navn må skrives på engelsk i norsk tekst, er det fornuftig å gi en forklaring i tillegg til det formelle navnet:

  … Hydros tidligere bildelvirksomhet Automotive Structures

  … selskapets sektor for byggsystemer, Building Systems

FORKORTELSER AV EGENNAVN

Unngå generelt å forkorte navn. Forkortelser ødelegger lesbarheten i en tekst. I vanlig tekst bør navn skrives fullt ut, selv om de blir gjentatt flere ganger. Bare godt kjente forkortelser som FN, EU og NATO kan forsvares.

Hvis det likevel er ønskelig å benytte en forkortelse gjennom en tekst, må den alltid forklares første gang den dukker opp:

  … metallproduksjonssystemet AMPS (Aluminium Metal Production System)   

  … Hydros etablerte system for deling av beste praksis, Best PracticeS (BPS)

INITIALORD

Det anbefales å bruke store bokstaver i såkalte initialord som ikke er egennavn, og som ikke lenger anses som forkortelser. Dette gjelder særlig der forkortelsen uttales bokstav for bokstav:

  PC

  EDB

  PVC

Når en forkortelse uttales som et vanlig norsk ord, kan den skrives med små bokstaver:

  aids

  el (elektrisitet)

  hiv

I sammenstillinger skal forkortelser skilles ut med bindestrek:

  PC-virus

  el-anlegget

  hiv-smitte

  EU-kommisjonen

Bruk gjerne store bokstaver i egennavn som er initialord:

  NATO

  UNESCO

Ordet aksjeselskap skal normalt forkortes med de store bokstavene AS, men her bør du følge de enkelte bedrifters egen skrivemåte.

For sammensetninger som består av både tall og bokstaver, er regelen at det ikke skal være mellomrom:

  E18

  DC9-maskin

  A4-ark

TITLER

Ingen norsk persontittel – ikke engang kongen – skal ha stor bokstav:

  dronning Sonja

  kong Harald

  konsernsjef Helge Lund

Mange titler er ikke bare titler, men også offentlige organer eller institusjoner, og da skal de ha stor bokstav:

  Kongen (i statsråd)

SUBSTANTIVISERING AV VERB

Unngå å lage unødige substantiver av verb! Skriv (Skriv ikke):

  Statkraft bygger... (Byggingen utføres av Statkraft..)

  Miljødepartementet setter i verk... (Miljødepartementet står for iverksettelsen av...)

3. VALG VED BRUK AV VERB

”SIGNALVERB”

Visse verb har valgfrie former som kan virke som signalord for en ”radikal” eller ”konservativ” språkform. I dag er begge formene avfeide og avfeiet tillatt av Språkrådet. Du bør velge den formen som best samstemmer med din språkføring for øvrig. Bruk den formen som tidligere var alene om å være tillatt, og som er beskrevet under:

  avfeie – avfeide (ikke avfeiet)

  bygge – bygde (ikke bygget)

  eie – eide (ikke eiet)

  bøye – bøyde (ikke bøyet)

  forebygge – forebygde (ikke forbygget)

  forene – forente (ikke forenet)

  kreve - krevde (ikke krevet)

  råde – rådde (ikke rådet)

  samtykke – samtykte (ikke samtykket)

  trykke – trykte (ikke trykket)

  øve – øvde (ikke øvet)

Merk: Verbet tore/tørre får denne bøyningen:

  tore/tørre, tør, torde/turte, har tort/turt

S-FORMER AV VERB

Infinitivs- og presensformer som fåes, gies, haes og taes skal ikke benyttes. Et unntak er verbet se, der både sees og ses kan brukes.

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

ADJEKTIVER OG AVLEDETE SUBSTANTIVER

Enkelte geografiske adjektiver og avledete substantiver har opp gjennom årene blitt fornorsket i forhold til det faktiske egennavnet, for eksempel Mexico – meksikaner, meksikansk. I ordbøkene er dette gjerne sidestilt med former som ligger nærmere opp til egennavnet, for eksempel Mexico – mexicaner, mexicansk. En generell regel er å benytte former som er mest mulig like det opprinnelige egennavnet:

  Canada - canadier, canadisk

  Colombia - colombianer, colombiansk

  Cuba - cubaner, cubansk

  Mexico - mexicaner, mexicansk

Merk at bindestreken i geografiske navn forsvinner ved adjektivisering eller substantivisering:

  Nord-Korea - nordkoreaner, nordkoreansk

  Saudi-Arabia - saudiaraber, saudiarabisk

  Vest-Europa - vesteuropeisk

Geografiske adjektiver skrives med liten bokstav på norsk:

  engelsk (ikke Engelsk)

  nederlandsk (ikke Nederlandsk)

SAMSVARSBØYNING

Når partisippet står foran substantivet, skal det bøyes. Når det står etter substantivet, skal det ikke bøyes.

  Aluminiumprofilene er bøyd

  De bøyde profilene

LENGER ELLER LENGRE?

Lenger er komparativformen av adverbene lenge og langt.

  Deigen skal ikke heve lenger enn en halv time.

  Gå lenger ut.

Lengre er komparativformen av adjektivet lang.

  Rullen skal være 10 millimeter lengre enn bredden på maskinen.

ENNÅ ELLER ENDA?

Husk å skille mellom tidsadverbet ennå og gradsadverbet enda:

  Det har ennå ikke skjedd.

  Jeg har fått enda et lønnspåslag.

Innen og innenfor kan erstatte hverandre, men innen angir primært tidsangivelse.

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

ORDVALG

I moderne språk bruker vi færre -else-avledninger enn før. Disse er erstattet med tilsvarende -ing-avledninger.

Skriv - skriv ikke:

  fastsetting - fastsettelse

  godkjenning - godkjennelse

  sette i kraft - ikraftsetting, ikraftsettelse

  utarbeiding - utarbeidelse

  utdanning - utdannelse

Ingen av de følgende ordene er forbudt, men som oftest kan de uten videre erstattes av ordet i parentes:

  avgi (gi)

  avholde (holde)

  forvente (vente)

  på nåværende tidspunkt (nå, for tiden)

-ING OG -NING

Både -ing og -ning er korrekt, men i moderne norsk er det liten eller ingen tilførsel av -ning-ord; det er en tendens til at de nye ordene som kommer, blir -ing-avledninger.

-ing-varianten betegner ofte den abstrakte verbale betydningen (selve handlingen), mens -ning står for det konkrete resultat av handlingen:

Her er det klar betydningsforskjell:

  bygging - bygning

  rydding - rydning

  strekking - strekning

  målsetting - mål (ikke målsetning)

Verb med diftong vakler i mange tilfeller:

  bøy(n)ing

  drei(n)ing

  tøy(n)ing

Huskeregel: Når du ikke synes det er noe klart skille mellom –ing og –ning, kan du regne med at det er riktig å bruke –ing.

-EDE ELLER –ETE?

Skal adjektiver ha endingen –ete eller –ede, eller kanskje -a? Norsk språkråd stiller faktisk brukeren fritt til å velge de tre formene etter eget forgodtbefinnende...

NTB har for sin del lagd retningslinjer som er ganske fiffige:

  Adjektiver som er utledet fra substantiv, får endingen –ete:  fillete (av fille)

  Adjektiver som er avledet av verb, får endingen –ede: elskede (av å elske), lagrede, fargede

  Sammensatte adjektiver for endingen –ede: firkantede, encellede

En god leveregel kan være i størst mulig grad å velge endingen –ete der det faller naturlig fonetisk sett og språklig sett, det vil si der det samsvarer med talespråket og den skriftlige språkstilen som ellers er valgt.

Endingen –a anbefales ikke. Skriv blandete følelser, ikke blanda følelser.

UNØDIGE FREMMEDORD

Unngå fremmedord når det finnes adekvate, norske synonymer!

Skriv - unngå:

  mulighet - opsjon, potensial

  innføre, sette i verk - implementere

  gjøre best mulig - optimalisere, suboptimalisere

  minst - minimum

  høyst - maksimum

SAMMENSKRIVING OG SÆRSKRIVING

Hovedregelen er at ord skal skrives hver for seg, hvis det ikke er særlige grunner for sammenskriving.

  en del

  for øvrig

  i dag, i går, i år

  i gang

  i stykker

  med mindre

  om bord

  til sammen

  til side

  til stede

  ved like

  tvert imot

  i stedet for

  i hvert fall

  av sted

  etter hvert

  i verk

  i hjel

  for lengst

  lite grann

  kan hende

  noen hver

  om lag

  om igjen

  så vel (som)

  så vidt

  vær så god

Unntak:

  ifølge (ifølge uttalelsene til... i motsetning til de kom i følge med ....)

  altfor (altfor mange ansatte..., i motsetning til de gjorde alt for Hydro)

  iblant

  ifra

  imot

  igjennom

  omkring

  overfor

  istedenfor

Betydningsforskjeller:

  alt for (hun gjør alt for ham) – altfor (altfor mye)

  bort imot (retning) - bortimot (nesten, cirka)

  en gang (det var en gang) – engang (ikke engang du)

  en hver (de fikk en hver) – enhver (alle og enhver)

  etter som (tiden gikk) – ettersom (fordi)

  fram på (fram på sommeren) – frampå (være frampå)

  i følge (med) – ifølge (i henhold til)

  inn i (gå inn i stua) – inni (inne i)

  opp til (gå opp til) – opptil (opptil 20 år)

  over alt (over alt annet) - overalt ( alle steder)

  ut over (rammen for lønnsoppgjøret) – utover (havet)

PRONOMEN ETTER PREPOSISJON OG FØR RELATIVSETNING

Objektsformen "Hun ga råd til dem som ville lytte" er den korrekte.

DER/HVOR

Skriv - Skriv ikke:

  der - hvor, der hvor

  som er - hvilket er

6. BRUK AV TALL

DATO OG TID

Dato skal alltid skrives fullt ut i løpende tekst:

19. februar 1998

I brevhoder og liknende kan følgende skrivemåte benyttes:

  19.2.1998

  19.02.1998

  19.2.98

  19.02.98

Punktum settes mellom timer og minutter og mellom minutter og sekunder:

  kl. 15.30

  kl. 08.15

TUSENTALL

Punktum (i motsetning til komma på engelsk) brukes som skilletegn i store tall inne i setninger for å lette lesbarheten og unngå at tallet deles ved linjefall:

  2.500

  31.300

  215.982

  12.899.787

I tabelloppstillinger kan tusentall markeres med et mellomrom:

  2 500

BRØK OG ORDENSTALL

Hovedregelen er å bruke grunntall i nevneren i brøker:

  åtte trettendeler

  ni trettifiredeler

Unntak: For tall til og med 12 kan du skrive:

  en tredel eller en tredjedel

  en firedel eller en fjerdedel

  en femdel eller en femtedel

  tre sjudeler eller tre sjuendedeler

  ni tideler eller ni tiendedeler

  åtte tolvdeler eller åtte tolvtedeler

Ordenstall (tall som angir rekkefølge) skrives med punktum etter.

  1. (første)

  39. (trettiniende)

TELEFONNUMMER

Telefonnumre med åtte sifre kan skrives i grupper på to sifre:

  22 43 21 00

Mobiltelefonnummer kan skrives i grupper på 3-2-3:

  900 12 435

Merk: Hvis telefonnummeret deles av et linjefall i tekstspalten, bør du skrive numrene som en sammenhengende blokk.

TALL MED SIFRE ELLER BOKSTAVER?

Det er ulik praksis for hvor langt opp i rekken tall skal skrives med bokstaver i løpende tekst. Jeg anbefaler å bruke bokstaver til og med tallet 10.:

  Det var fem søkere til de 27 ledige stillingene.

Hovedregelen i løpende tekst er i størst mulig grad å skrive tall med bokstaver, unntatt ved opplisting:

  5, 2 og 16 millioner kroner

Når tallet står foran en forkortet målenhet, bruker du siffer:

  2 kg

  10 kr.

  5 m

  25 km

Når du ikke forkorter målenheten, kan du bruke siffer eller bokstaver.

  10 kroner eller ti kroner

  5 meter eller fem meter

Når angivelsen er omtrentlig, bør det brukes bokstaver:

  om lag fem millioner kroner

7. BRUK AV TEGN

KOMMAREGLER

Uavhengig av de vanlige reglene kan komma settes der det er ønske om å markere et naturlig opphold i setningen, eller når komma gjør meningen i setningen tydeligere. På liknende vis kan komma sløyfes. Like fullt er det visse greie skoleregler som generelt må følges:

Komma mellom sideordnete hoved- eller bisetninger som er skilt med og, men, for, eller:

  Selskapet hovedkontor ligger i Oslo, og det blir ledet av Ola Nordmann.

Komma når bisetning kommer før hovedsetning:

  At Posten har mange ansatte i Oslo, betyr mye for hovedstadens skatteinntekter.

Komma for å skille ut en unødvendig bisetning:

  Hydro har hovedkontor i Oslo, som er en vakker by.

Komma etter innskutt, relativ bisetning:

  Alle som bor i Oslo, må skatte i Oslo.

Komma for å skille ut innskutte ledd:

  Statoil, landets største oljeselskap, har hovedkontor i Stavanger.

Komma ved oppramsing:

  På møtet deltok Hansen, Olsen og Nilsen.

Komma for å skille ut utsagn og direkte tale:

– Jeg har tro på denne bedriften, sier styrelederen, – og jeg synes de ansatte i fabrikkene gjør en god jobb.   

AKSENTTEGN

Husk å bruke aksenttegn i tallordet for å understreke entydighet. Intetkjønnsformen er ett.

  Fyll én beholder med vann og to med salmiakk.

Skriv:

  en komité, komiteen, komitéarbeid

  en idé, ideen

  fôr (om dyremat)

APOSTROF

Det er galt å bruke genitivsapostrof i forbindelse med egennavn eller substantiver på norsk. Det heter:

  Hydros (ikke Hydro's)

  NATOs

  EUs

Egennavn eller substantiv som slutter på s-lyder, får genitivsapostrof:

  Automotive Structures' (ikke Structuress eller Structures sin)

Genitiv-s brukes på begge leddene i sammenstilling:

  Statoils og Hydros organisasjoner

Unntak finnes for faste ledd:

  Adam og Evas barn

  Asbjørnsen og Moes eventyr

ANFØRSELSTEGN OG TALESTREK

Anførselstegn brukes ved ordrett gjengivelse av sitater:

  Konsernsjefen uttalte at han "etter de rådende forhold var rimelig godt fornøyd med resultatet".

Talestrek benyttes ved bearbeidet gjengivelse av uttalelser:

  – Jeg er ganske godt fornøyd med resultatet vi har oppnådd, sier konsernsjefen.

Ved navn på skip og flyttbare rigger benyttes anførselstegn, i likhet med det som gjelder for åndsverk:

  SS "Norway" 

  "Harald Clipper"

  boreriggen "Polar Pioneer"

  Henrik Ibsens "Brand"

Ved aviser og tidsskrifter benyttes ikke anførselstegn:

  Aftenposten

  Time Magazine

Ved faste oljeinstallasjoner benyttes ikke anførselstegn:

  Oseberg A

  Troll Olje

BINDESTREK

Bruk bindestrek ved sammenskrivinger med ikke:

  ikke-stasjonær, ikke-metallisk, ikke-brennbar

Ved trippelkonsonant brukes sammendragningen eller bindestrek, men helst sammendragningen. Enkelte ganger kan bindestreken være nødvendig for å øke leseforståelsen, særlig ved lange ord.

  platt-tysk eller plattysk

Skal du bøye et ord som består av en bokstav, en forkortelse eller et tegn, bruker du bindestrek, ikke apostrof.

  n-te gang

  PC-en, PC-er, PC-ene

  CD-ROM, CD-ROM-en

Bruk av bindestrek ved flerleddete navn:

  Unge Høyre-folk

  Ford Sierra-en

Bruk av bindestrek ved tall:

  50-årsdag, 1800-tallet

I lengre sammensetninger:

  berg-og-dal-bane

  tur-retur-billett

Som erstatningstegn:

  olje- og energivirksomheten

  aluminiumprofiler og -rør

PERIODETEGN

Tankestrek eller bindestrek, uten mellomrom, brukes for å betegne tidsrom eller annet tallområde mellom angitte grenser:

  1.–28. mai

  kl. 09.00–14.00

FORKORTELSER

Hovedregelen er at forkortelser skal unngås i løpende tekst. Ellers skal forkortelser skrives med punktum.

  osv.

  bl.a.

  maks.

  min.

  kl.

  ca.

  pr.

Merk at det ikke skal være to punktumer i slutten av en setning.

  Det kan brukes trefiberplater, sponplater, kryssfiner osv.

Merk at visse målenheter ikke skal ha punktum.

  cm

  m

  dl

  l

  km

  kg

Et spesialtilfelle er myntenheten kroner. I løpende tekst bør vi skrive 1,25 kroner, ikke kr. 1,25 eller NOK 1,25. I tabelloppstillinger kan kr brukes (uten punktum). I spesielle valutaoppstillinger vil det kunne være naturlig å bruke NOK, ettersom dette er den internasjonale betegnelsen på norske kroner.

STOR ELLER LITEN BOKSTAV ETTER KOLON?

Etter kolon brukes liten forbokstav hvis setningen etter kolon er ufullstendig, og stor forbokstav hvis det er en hel setning.

Enten:

  Prøvingsrapporten skal inneholde følgende opplysninger:

  identifikasjon av produktet

  produksjonsdato eller annen kode

Eller:

  Prøvingen skal utføres på følgende måte:

  a) Plasser kolben i stativet.

  b) Fyll kolben med 50 ml vann.

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE

NEKTELSE OG INFINITIV

Det er ikke galt å plassere ikke foran å, men pass på at det ikke oppstår uheldige tolkningsmuligheter. Å plassere ikke mellom å og infinitiv av verbet vil alltid gi setningen riktig mening:

  Hydro valgte å ikke støtte Statoil i dette spørsmålet.

NØDVENDIGVIS IKKE – IKKE NØDVENDIGVIS

Merk: Det er diametral forskjell på nødvendigvis ikke og ikke nødvendigvis:

  ”Personen var nødvendigvis ikke hydroansatt.” (Dette betyr at personen kan ha vært ansatt hvor som helst, men hydroansatt var han i hvert fall ikke.)

  ”Personen var ikke nødvendigvis hydroansatt.” (Dette betyr at han godt kan ha vært hydroansatt, men at det ikke er sikkert.)

OVERFLØDIGE PREPOSISJONER

Det heter ikke å starte opp, stoppe opp, dekke opp eller ende opp med, men bare å starte, stoppe, dekke eller ende med.

Preposisjonen på foran ukedager er unødvendig:

  Rettssaken begynner fredag

Andre utskudd som bør unngås, er uttrykkene på gang og på (mellomlang) sikt.

Det heter ikke å nekte for, men bare å nekte.

ORD SOM OFTE SKRIVES GALT

  forholdsregel – ikke forhåndsregel

  hovedsakelig – ikke hovedsaklig

  innforstått med – ikke inneforstått

  medier, mediene – ikke media (også i sammenstillinger, som mediedebatt)

  medlemskap – ikke medlemsskap

  nitid – ikke nitidig

  sant å si – ikke sant og si

  sjefsekretær (¬= sjef for sekretærene), sjefssekretær (= sjefens sekretær)

  vakuum, ikke vakum

Merk også: 

  Noe strider mot noe, men er i strid med…

  Vi oppfordrer til og ber om…

  Vi har adgang til og tilgang på…

  Vi slipper frem en om gangen (ikke av gangen)…

  Vi spekulerer i aksjer, men spekulerer over/på noe…

Forhåpentlig og forhåpentligvis kan begge brukes.

SMØR PÅ FLESK

  eliminere - ikke eliminere bort

  beslutte – ikke beslutte seg for (men bestemme seg for)

  utarte (til) – ikke utarte seg (til)

  for lenge siden – ikke for lang tid tilbake

DATAORDLISTE

  @ - skrives og uttales krøllalfa

  CD - står for Compact Disc, i sammenstillinger CD-brenner

  databrikke - på engelsk ”chip”

  DVD - står for Digital Versatile Disc

  e-post - ikke e-mail

  hjemmeside - en organisasjons inngangsside på internett

  internett - liten forbokstav og bøyes ikke i bestem form

  intranett - liten forbokstav, bøyes i bestemt form: Artikkelen ligger på intranettet.

  IT - i sammenstillinger: IT-sjef. Når ordet brukes alene, skriver vi informasjonsteknologi helt ut.

  IP-adresse - Brukeridentiteten til en bestemt datamaskin

  lenke - å lenke betyr å vise vei videre fra en nettside til en annen, også som substantivet en lenke

  minnepinne - på engelsk ”memory stick”, minnebrikke brukes også, men betyr egentlig minnebrikke i f.eks. mobiltelefon

  nettleser - på engelsk ”browser”¨

  nettside - ikke webside

  nettsted - en nettsted kan inneholde en rekke nettsider

  PC - PC-en, PC-er

  peker - et annet ord for lenke

  søkemotor - f.eks. Google

  URL - internettadresse

  web - dette engelske uttrykket kan nesten alltid erstattes med nett, nettet, nettsted, internett

  webmaster - kan oversettes med nettansvarlig

  www - world wide web. Verdensveven var Språkrådets forslag til fornorsking, men har ikke slått an. Skriv heller internett.