5. Noen nyttige skrivetips

deskeditor.no

Eivind

Bull-Hansen

Redaksjonelle desktjenester

  • Tekstredigering og rewriting

 

  • Språkvask og korrektur

 

  • Utarbeiding av pressemeldinger og nyhetsartikler

 

  • Oversetting fra engelsk

 

  • Vedlikehold av innhold

på nettsteder

 

  • Fotobehandling for nett

Kontakt

 

Eivind Bull-Hansen

Sigurd Iversens vei 41B

0281 Oslo

 

Mobil: +47 90589326

E-post: eivind@deskeditor.no

Web: www.deskeditor.no

 

Org.nr. 913 347 390 MVA

 

 

Anbefalte språkformer, råd og eksempler

 

Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.

 

 

MENYVALG:

 

0. ALLE TIPSENE SAMLET

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

3. VALG VED BRUK AV VERB

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

6. BRUK AV TALL

7. BRUK AV TEGN

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE

 

 

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

 

ORDVALG

I moderne språk bruker vi færre -else-avledninger enn før. Disse er erstattet med tilsvarende -ing-avledninger.

 

Skriv - skriv ikke:

fastsetting - fastsettelse

godkjenning - godkjennelse

sette i kraft - ikraftsetting, ikraftsettelse

utarbeiding - utarbeidelse

utdanning - utdannelse

 

Ingen av de følgende ordene er forbudt, men som oftest kan de uten videre erstattes av ordet i parentes:

avgi (gi)

avholde (holde)

forvente (vente)

på nåværende tidspunkt (nå, for tiden)

 

-ING OG -NING

Både -ing og -ning er korrekt, men i moderne norsk er det liten eller ingen tilførsel av -ning-ord; det er en tendens til at de nye ordene som kommer, blir -ing-avledninger.

 

-ing-varianten betegner ofte den abstrakte verbale betydningen (selve handlingen), mens -ning står for det konkrete resultat av handlingen:

 

Her er det klar betydningsforskjell:

bygging - bygning

rydding - rydning

strekking - strekning

målsetting - mål (ikke målsetning)

 

Verb med diftong vakler i mange tilfeller:

bøy(n)ing

drei(n)ing

tøy(n)ing

 

Huskeregel: Når du ikke synes det er noe klart skille mellom –ing og –ning, kan du regne med at det er riktig å bruke –ing.

 

-EDE ELLER –ETE?

Skal adjektiver ha endingen –ete eller –ede, eller kanskje -a? Norsk språkråd stiller faktisk brukeren fritt til å velge de tre formene etter eget forgodtbefinnende...

 

NTB har for sin del lagd retningslinjer som er ganske fiffige:

Adjektiver som er utledet fra substantiv, får endingen –ete: fillete (av fille)

Adjektiver som er avledet av verb, får endingen –ede: elskede (av å elske), lagrede, fargede

Sammensatte adjektiver for endingen –ede: firkantede, encellede

 

En god leveregel kan være i størst mulig grad å velge endingen –ete der det faller naturlig fonetisk sett og språklig sett, det vil si der det samsvarer med talespråket og den skriftlige språkstilen som ellers er valgt.

 

Endingen –a anbefales ikke. Skriv blandete følelser, ikke blanda følelser.

 

UNØDIGE FREMMEDORD

Unngå fremmedord når det finnes adekvate, norske synonymer!

 

Skriv - unngå:

mulighet - opsjon, potensial

innføre, sette i verk - implementere

gjøre best mulig - optimalisere, suboptimalisere

minst - minimum

høyst - maksimum

 

SAMMENSKRIVING OG SÆRSKRIVING

Hovedregelen er at ord skal skrives hver for seg, hvis det ikke er særlige grunner for sammenskriving.

en del

for øvrig

i dag, i går, i år

i gang

i stykker

med mindre

om bord

til sammen

til side

til stede

ved like

tvert imot

i stedet for

i hvert fall

av sted

etter hvert

i verk

i hjel

for lengst

lite grann

kan hende

noen hver

om lag

om igjen

så vel (som)

så vidt

vær så god

 

Unntak:

ifølge (ifølge uttalelsene til... i motsetning til de kom i følge med ....)

altfor (altfor mange ansatte..., i motsetning til de gjorde alt for Hydro)

iblant

ifra

imot

igjennom

omkring

overfor

istedenfor

 

Betydningsforskjeller:

alt for (hun gjør alt for ham) – altfor (altfor mye)

bort imot (retning) - bortimot (nesten, cirka)

en gang (det var en gang) – engang (ikke engang du)

en hver (de fikk en hver) – enhver (alle og enhver)

etter som (tiden gikk) – ettersom (fordi)

fram på (fram på sommeren) – frampå (være frampå)

i følge (med) – ifølge (i henhold til)

inn i (gå inn i stua) – inni (inne i)

opp til (gå opp til) – opptil (opptil 20 år)

over alt (over alt annet) - overalt ( alle steder)

ut over (rammen for lønnsoppgjøret) – utover (havet)

 

PRONOMEN ETTER PREPOSISJON OG FØR RELATIVSETNING

Objektsformen "Hun ga råd til dem som ville lytte" er den korrekte.

 

DER/HVOR

Skriv - Skriv ikke:

der - hvor, der hvor

som er - hvilket er