5. Noen nyttige skrivetips

deskeditor.no

Eivind

Bull-Hansen

 

Redaksjonelle desktjenester

  • Tekstredigering og rewriting


  • Språkvask og korrektur


  • Utarbeiding av pressemeldinger og nyhetsartikler


  • Oversetting fra engelsk


  • Vedlikehold av innhold

på nettsteder


  • Fotobehandling for nett

Kontakt


Eivind Bull-Hansen

Sigurd Iversens vei 41B

0281 Oslo


Mobil: +47 90589326

E-post: eivind@deskeditor.no

Web: www.deskeditor.no


Org.nr. 913 347 390 MVA



Anbefalte språkformer, råd og eksempler


Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.



MENYVALG:


0. ALLE TIPSENE SAMLET

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

3. VALG VED BRUK AV VERB

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

6. BRUK AV TALL

7. BRUK AV TEGN

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE



5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS


ORDVALG

I moderne språk bruker vi færre -else-avledninger enn før. Disse er erstattet med tilsvarende -ing-avledninger.


Skriv - skriv ikke:

  fastsetting - fastsettelse

  godkjenning - godkjennelse

  sette i kraft - ikraftsetting, ikraftsettelse

  utarbeiding - utarbeidelse

  utdanning - utdannelse


Ingen av de følgende ordene er forbudt, men som oftest kan de uten videre erstattes av ordet i parentes:

  avgi (gi)

  avholde (holde)

  forvente (vente)

  på nåværende tidspunkt (nå, for tiden)


-ING OG -NING

Både -ing og -ning er korrekt, men i moderne norsk er det liten eller ingen tilførsel av -ning-ord; det er en tendens til at de nye ordene som kommer, blir -ing-avledninger.


-ing-varianten betegner ofte den abstrakte verbale betydningen (selve handlingen), mens -ning står for det konkrete resultat av handlingen:


Her er det klar betydningsforskjell:

  bygging - bygning

  rydding - rydning

  strekking - strekning

  målsetting - mål (ikke målsetning)


Verb med diftong vakler i mange tilfeller:

  bøy(n)ing

  drei(n)ing

  tøy(n)ing


Huskeregel: Når du ikke synes det er noe klart skille mellom –ing og –ning, kan du regne med at det er riktig å bruke –ing.


-EDE ELLER –ETE?

Skal adjektiver ha endingen –ete eller –ede, eller kanskje -a? Norsk språkråd stiller faktisk brukeren fritt til å velge de tre formene etter eget forgodtbefinnende...


NTB har for sin del lagd retningslinjer som er ganske fiffige:

  Adjektiver som er utledet fra substantiv, får endingen –ete:  fillete (av fille)

  Adjektiver som er avledet av verb, får endingen –ede: elskede (av å elske), lagrede, fargede

  Sammensatte adjektiver for endingen –ede: firkantede, encellede


En god leveregel kan være i størst mulig grad å velge endingen –ete der det faller naturlig fonetisk sett og språklig sett, det vil si der det samsvarer med talespråket og den skriftlige språkstilen som ellers er valgt.


Endingen –a anbefales ikke. Skriv blandete følelser, ikke blanda følelser.


UNØDIGE FREMMEDORD

Unngå fremmedord når det finnes adekvate, norske synonymer!


Skriv - unngå:

  mulighet - opsjon, potensial

  innføre, sette i verk - implementere

  gjøre best mulig - optimalisere, suboptimalisere

  minst - minimum

  høyst - maksimum


SAMMENSKRIVING OG SÆRSKRIVING

Hovedregelen er at ord skal skrives hver for seg, hvis det ikke er særlige grunner for sammenskriving.

  en del

  for øvrig

  i dag, i går, i år

  i gang

  i stykker

  med mindre

  om bord

  til sammen

  til side

  til stede

  ved like

  tvert imot

  i stedet for

  i hvert fall

  av sted

  etter hvert

  i verk

  i hjel

  for lengst

  lite grann

  kan hende

  noen hver

  om lag

  om igjen

  så vel (som)

  så vidt

  vær så god


Unntak:

  ifølge (ifølge uttalelsene til... i motsetning til de kom i følge med ....)

  altfor (altfor mange ansatte..., i motsetning til de gjorde alt for Hydro)

  iblant

  ifra

  imot

  igjennom

  omkring

  overfor

  istedenfor


Betydningsforskjeller:

  alt for (hun gjør alt for ham) – altfor (altfor mye)

  bort imot (retning) - bortimot (nesten, cirka)

  en gang (det var en gang) – engang (ikke engang du)

  en hver (de fikk en hver) – enhver (alle og enhver)

  etter som (tiden gikk) – ettersom (fordi)

  fram på (fram på sommeren) – frampå (være frampå)

  i følge (med) – ifølge (i henhold til)

  inn i (gå inn i stua) – inni (inne i)

  opp til (gå opp til) – opptil (opptil 20 år)

  over alt (over alt annet) - overalt ( alle steder)

  ut over (rammen for lønnsoppgjøret) – utover (havet)


PRONOMEN ETTER PREPOSISJON OG FØR RELATIVSETNING

Objektsformen "Hun ga råd til dem som ville lytte" er den korrekte.


DER/HVOR

Skriv - Skriv ikke:

  der - hvor, der hvor

  som er - hvilket er