på nettsteder
Kontakt
Eivind Bull-Hansen
Sigurd Iversens vei 41B
0281 Oslo
Mobil: +47 90589326
E-post: eivind@deskeditor.no
Web: www.deskeditor.no
Org.nr. 913 347 390 MVA
Anbefalte språkformer, råd og eksempler
Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.
MENYVALG:
2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN
4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING
5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS
6. BRUK AV TALL
7. BRUK AV TEGN
5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS
ORDVALG
I moderne språk bruker vi færre -else-avledninger enn før. Disse er erstattet med tilsvarende -ing-avledninger.
Skriv - skriv ikke:
fastsetting - fastsettelse
godkjenning - godkjennelse
sette i kraft - ikraftsetting, ikraftsettelse
utarbeiding - utarbeidelse
utdanning - utdannelse
Ingen av de følgende ordene er forbudt, men som oftest kan de uten videre erstattes av ordet i parentes:
avgi (gi)
avholde (holde)
forvente (vente)
på nåværende tidspunkt (nå, for tiden)
-ING OG -NING
Både -ing og -ning er korrekt, men i moderne norsk er det liten eller ingen tilførsel av -ning-ord; det er en tendens til at de nye ordene som kommer, blir -ing-avledninger.
-ing-varianten betegner ofte den abstrakte verbale betydningen (selve handlingen), mens -ning står for det konkrete resultat av handlingen:
Her er det klar betydningsforskjell:
bygging - bygning
rydding - rydning
strekking - strekning
målsetting - mål (ikke målsetning)
Verb med diftong vakler i mange tilfeller:
bøy(n)ing
drei(n)ing
tøy(n)ing
Huskeregel: Når du ikke synes det er noe klart skille mellom –ing og –ning, kan du regne med at det er riktig å bruke –ing.
-EDE ELLER –ETE?
Skal adjektiver ha endingen –ete eller –ede, eller kanskje -a? Norsk språkråd stiller faktisk brukeren fritt til å velge de tre formene etter eget forgodtbefinnende...
NTB har for sin del lagd retningslinjer som er ganske fiffige:
Adjektiver som er utledet fra substantiv, får endingen –ete: fillete (av fille)
Adjektiver som er avledet av verb, får endingen –ede: elskede (av å elske), lagrede, fargede
Sammensatte adjektiver for endingen –ede: firkantede, encellede
En god leveregel kan være i størst mulig grad å velge endingen –ete der det faller naturlig fonetisk sett og språklig sett, det vil si der det samsvarer med talespråket og den skriftlige språkstilen som ellers er valgt.
Endingen –a anbefales ikke. Skriv blandete følelser, ikke blanda følelser.
UNØDIGE FREMMEDORD
Unngå fremmedord når det finnes adekvate, norske synonymer!
Skriv - unngå:
mulighet - opsjon, potensial
innføre, sette i verk - implementere
gjøre best mulig - optimalisere, suboptimalisere
minst - minimum
høyst - maksimum
SAMMENSKRIVING OG SÆRSKRIVING
Hovedregelen er at ord skal skrives hver for seg, hvis det ikke er særlige grunner for sammenskriving.
en del
for øvrig
i dag, i går, i år
i gang
i stykker
med mindre
om bord
til sammen
til side
til stede
ved like
tvert imot
i stedet for
i hvert fall
av sted
etter hvert
i verk
i hjel
for lengst
lite grann
kan hende
noen hver
om lag
om igjen
så vel (som)
så vidt
vær så god
Unntak:
ifølge (ifølge uttalelsene til... i motsetning til de kom i følge med ....)
altfor (altfor mange ansatte..., i motsetning til de gjorde alt for Hydro)
iblant
ifra
imot
igjennom
omkring
overfor
istedenfor
Betydningsforskjeller:
alt for (hun gjør alt for ham) – altfor (altfor mye)
bort imot (retning) - bortimot (nesten, cirka)
en gang (det var en gang) – engang (ikke engang du)
en hver (de fikk en hver) – enhver (alle og enhver)
etter som (tiden gikk) – ettersom (fordi)
fram på (fram på sommeren) – frampå (være frampå)
i følge (med) – ifølge (i henhold til)
inn i (gå inn i stua) – inni (inne i)
opp til (gå opp til) – opptil (opptil 20 år)
over alt (over alt annet) - overalt ( alle steder)
ut over (rammen for lønnsoppgjøret) – utover (havet)
PRONOMEN ETTER PREPOSISJON OG FØR RELATIVSETNING
Objektsformen "Hun ga råd til dem som ville lytte" er den korrekte.
DER/HVOR
Skriv - Skriv ikke:
der - hvor, der hvor
som er - hvilket er