2. Valg ved bruk av substantiv og egennavn

deskeditor.no

Eivind

Bull-Hansen

Redaksjonelle desktjenester

  • Tekstredigering og rewriting

 

  • Språkvask og korrektur

 

  • Utarbeiding av pressemeldinger og nyhetsartikler

 

  • Oversetting fra engelsk

 

  • Vedlikehold av innhold

på nettsteder

 

  • Fotobehandling for nett

Kontakt

 

Eivind Bull-Hansen

Sigurd Iversens vei 41B

0281 Oslo

 

Mobil: +47 90589326

E-post: eivind@deskeditor.no

Web: www.deskeditor.no

 

Org.nr. 913 347 390 MVA

 

 

Anbefalte språkformer, råd og eksempler

 

Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.

 

 

MENYVALG:

 

0. ALLE TIPSENE SAMLET

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

3. VALG VED BRUK AV VERB

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

6. BRUK AV TALL

7. BRUK AV TEGN

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE

 

 

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

 

SUBSTANTIVBØYNING

Hankjønnsord på -er bøyes slik:

diameter, diameteren, diametrer/diametere, diametrene

fiber, fiberen, fibrer/fibere, fibrene

parameter, parameteren, parametrer/parametere, parametrene

sylinder, sylinderen, sylindrer/sylindere, sylindrene

 

Merk: Etter 2005 er det tillatt å skrive flertallsformen fibre, sylindre og diametre uten r, men formene over er anbefalingen for et konsistent språk.

 

Intetkjønnsord bør bøyes i flertall på en måte som gir tydelig flertallsmarkering:

eksempel, eksempelet, eksempler, eksemplene

kapittel, kapittelet, kapitler, kapitlene

middel, middelet, midler, midlene

mønster, mønsteret, mønstre, mønstrene

nummer, nummeret, numre, numrene

prinsipp, prinsippet, prinsipper, prinsippene

prosjekt, prosjektet, prosjekter, prosjektene

punkt, punktet, punkter, punktene

siffer, sifferet, sifre, sifrene

system, systemet, systemer, systemene

tema, temaet, temaer, temaene

termometer, termometeret, termometre, termometrene

volum, volumet, volumer, volumene

 

Hunkjønnsord bør gis en moderne, men ikke for radikal språkform som kan bryte med stilen som ellers er fulgt. Det anbefales å bruke den ubestemte artikkelen en, ikke ei:

en vakt, vakten, vakter, vaktene

 

I bestemt form er anbefalingen å bruke a-endelse bare ved ord der denne endelsen er godt innarbeidet i språket.

boka

kua

jorda (på åkeren)

 

Men ikke slik:

sak, saka

tid, tida

gjødsel, gjødsla

jorda (i betydningen planeten Jorden)

 

PROTOTYP ELLER PROTOTYPE?

Ord med endelse på –typ bør skrives slik:

arketyp

prototyp

stereotyp

 

Disse ordene fikk ved siste rettskrivningsreform valgfri utgang på –e, (arketype), men anbefalingen er å holde på endelsen –typ (arketyp).

 

Merk: Substantiv på –typ eller –type kan ha adjektiv med utgang på –typisk (stereotypisk). Tidligere var det bare tillatt med –typ (stereotyp) som adjektivform.

 

GEOGRAFISKE NAVN

Mange geografiske navn har en engelsk form som ikke er gangbar på norsk. Hovedregelen er å bruke det norske navnet, sjekk ordbøkene! Dermed heter det:

Storbritannia (ikke UK)

Mexico by (ikke Mexico City)

Persiabukta (ikke Golfen/Gulfen eller Den persiske golf/gulf)

Mexicogolfen (ikke Golfen/Gulfen eller Den mexicanske golf/gulf)

Brussel (ikke Brussels)

 

Navn å merke seg:

Aserbajdsjan

De forente arabiske emirater

Den dominikanske republikk

Hviterussland

Mexicogolfen

Jemen

Mosambik

Karibia

Helsingfors (ikke Helsinki)

Sydpolen (ikke Sørpolen som navn, men likevel sør som retning)

Midtøsten

 

SNIKENDE ANGLISISMER

På norsk skal sammensatte ord skrives sammensatt og uten bindestrek:

bensinstasjonen (ikke bensin stasjonen)

offshoreprosjekt (ikke offshore prosjekt)

 

Substantiver og substantiviserte navn skrives med liten bokstav:

offshoreprosjekt (ikke Offshore Prosjekt)

 

Vær generelt på vakt mot engelske ord og begreper. Uttrykket joint venture kan for eksempel ofte erstattes med samarbeidsselskap eller samforetak.

 

EGENNAVN I SAMMENSTILLINGER

Sammensetninger med navn kan skrives på to måter:

statoilansatte eller Statoil-ansatte

hydroreklame eller Hydro-reklame

norgesreklame

 

Er sammensetningen blitt så vanlig at den har mistet sin egennavnkarakter, velger du små bokstaver:

nobelprisen

 

Når andre ledd i sammensetningen er et egennavn, brukes bindestrek og stor forbokstav i begge ledd:

Nord-Norge

Vest-Europa

Inn-Trøndelag

Nord-Amerika

Fastlands-Norge

Idretts-Norge

 

EGENNAVN OG STORE BOKSTAVER

Flerleddete egennavn skal som hovedregel bare ha stor bokstav i første ledd:

Statistisk sentralbyrå

De vestindiske øyer

Bygdøy allé

Norges vassdrags- og energiverk

 

Men generelt skriver vi navnene slik innehaveren av navnet selv har valgt:

Den norske Bank

Norsk Hydro

UTFORDRING: ENHETSNAVN OG BEGREPER SOM BARE FINNES PÅ ENGELSK

Navn på forretningsområder, sektorer og enheter i større selskaper har gjerne et engelsk utspring, og ofte finnes det ikke noen norsk variant. Hvis et slikt navn må skrives på engelsk i norsk tekst, er det fornuftig å gi en forklaring i tillegg til det formelle navnet:

… Hydros tidligere bildelvirksomhet Automotive Structures

… selskapets sektor for byggsystemer, Building Systems

FORKORTELSER AV EGENNAVN

Unngå generelt å forkorte navn. Forkortelser ødelegger lesbarheten i en tekst. I vanlig tekst bør navn skrives fullt ut, selv om de blir gjentatt flere ganger. Bare godt kjente forkortelser som FN, EU og NATO kan forsvares.

 

Hvis det likevel er ønskelig å benytte en forkortelse gjennom en tekst, må den alltid forklares første gang den dukker opp:

… metallproduksjonssystemet AMPS (Aluminium Metal Production System)

… Hydros etablerte system for deling av beste praksis, Best PracticeS (BPS)

 

INITIALORD

Det anbefales å bruke store bokstaver i såkalte initialord som ikke er egennavn, og som ikke lenger anses som forkortelser. Dette gjelder særlig der forkortelsen uttales bokstav for bokstav:

PC

EDB

PVC

Når en forkortelse uttales som et vanlig norsk ord, kan den skrives med små bokstaver:

aids

el (elektrisitet)

hiv

 

I sammenstillinger skal forkortelser skilles ut med bindestrek:

PC-virus

el-anlegget

hiv-smitte

EU-kommisjonen

Bruk gjerne store bokstaver i egennavn som er initialord:

NATO

UNESCO

Ordet aksjeselskap skal normalt forkortes med de store bokstavene AS, men her bør du følge de enkelte bedrifters egen skrivemåte.

 

For sammensetninger som består av både tall og bokstaver, er regelen at det ikke skal være mellomrom:

E18

DC9-maskin

A4-ark

 

TITLER

Ingen norsk persontittel – ikke engang kongen – skal ha stor bokstav:

dronning Sonja

kong Harald

konsernsjef Helge Lund

 

Mange titler er ikke bare titler, men også offentlige organer eller institusjoner, og da skal de ha stor bokstav:

Kongen (i statsråd)

 

SUBSTANTIVISERING AV VERB

Unngå å lage unødige substantiver av verb! Skriv (Skriv ikke):

Statkraft bygger... (Byggingen utføres av Statkraft..)

Miljødepartementet setter i verk... (Miljødepartementet står for iverksettelsen av...)