2. Valg ved bruk av substantiv og egennavn

deskeditor.no

Eivind

Bull-Hansen

 

Redaksjonelle desktjenester

  • Tekstredigering og rewriting


  • Språkvask og korrektur


  • Utarbeiding av pressemeldinger og nyhetsartikler


  • Oversetting fra engelsk


  • Vedlikehold av innhold

på nettsteder


  • Fotobehandling for nett

Kontakt


Eivind Bull-Hansen

Sigurd Iversens vei 41B

0281 Oslo


Mobil: +47 90589326

E-post: eivind@deskeditor.no

Web: www.deskeditor.no


Org.nr. 913 347 390 MVA



Anbefalte språkformer, råd og eksempler


Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd, Kunnskapsforlaget og Norsk Telegrambyrås språkregler. Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.



MENYVALG:


0. ALLE TIPSENE SAMLET

1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE

2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN

3. VALG VED BRUK AV VERB

4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING

5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS

6. BRUK AV TALL

7. BRUK AV TEGN

8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE



2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN


SUBSTANTIVBØYNING

Hankjønnsord på -er bøyes slik:

  diameter, diameteren, diametrer/diametere, diametrene

  fiber, fiberen, fibrer/fibere, fibrene

  parameter, parameteren, parametrer/parametere, parametrene

  sylinder, sylinderen, sylindrer/sylindere, sylindrene


Merk: Etter 2005 er det tillatt å skrive flertallsformen fibre, sylindre og diametre uten r, men formene over er anbefalingen for et konsistent språk. 


Intetkjønnsord bør bøyes i flertall på en måte som gir tydelig flertallsmarkering:

  eksempel, eksempelet, eksempler, eksemplene

  kapittel, kapittelet, kapitler, kapitlene

  middel, middelet, midler, midlene

  mønster, mønsteret, mønstre, mønstrene

  nummer, nummeret, numre, numrene

  prinsipp, prinsippet, prinsipper, prinsippene

  prosjekt, prosjektet, prosjekter, prosjektene

  punkt, punktet, punkter, punktene

  siffer, sifferet, sifre, sifrene

  system, systemet, systemer, systemene

  tema, temaet, temaer, temaene

  termometer, termometeret, termometre, termometrene

  volum, volumet, volumer, volumene


Hunkjønnsord bør gis en moderne, men ikke for radikal språkform som kan bryte med stilen som ellers er fulgt. Det anbefales å bruke den ubestemte artikkelen en, ikke ei:

  en vakt, vakten, vakter, vaktene


I bestemt form er anbefalingen å bruke a-endelse bare ved ord der denne endelsen er godt innarbeidet i språket.

  boka

  kua

  jorda (på åkeren)


Men ikke slik:

  sak, saka

  tid, tida

  gjødsel, gjødsla

  jorda (i betydningen planeten Jorden)


PROTOTYP ELLER PROTOTYPE?

Ord med endelse på –typ bør skrives slik:

  arketyp

  prototyp

  stereotyp


Disse ordene fikk ved siste rettskrivningsreform valgfri utgang på –e, (arketype), men anbefalingen er å holde på endelsen –typ (arketyp).


Merk: Substantiv på –typ eller –type  kan ha adjektiv med utgang på –typisk (stereotypisk). Tidligere var det bare tillatt med –typ (stereotyp) som adjektivform.


GEOGRAFISKE NAVN

Mange geografiske navn har en engelsk form som ikke er gangbar på norsk. Hovedregelen er å bruke det norske navnet, sjekk ordbøkene! Dermed heter det:

  Storbritannia (ikke UK)

  Mexico by (ikke Mexico City)

  Persiabukta (ikke Golfen/Gulfen eller Den persiske golf/gulf)

  Mexicogolfen (ikke Golfen/Gulfen eller Den mexicanske golf/gulf)

  Brussel (ikke Brussels)


Navn å merke seg:

  Aserbajdsjan

  De forente arabiske emirater

  Den dominikanske republikk

  Hviterussland

  Mexicogolfen

  Jemen

  Mosambik

  Karibia

  Helsingfors (ikke Helsinki)

  Sydpolen (ikke Sørpolen som navn, men likevel sør som retning)

  Midtøsten


SNIKENDE ANGLISISMER

På norsk skal sammensatte ord skrives sammensatt og uten bindestrek:

  bensinstasjonen (ikke bensin stasjonen)

  offshoreprosjekt (ikke offshore prosjekt)


Substantiver og substantiviserte navn skrives med liten bokstav:

  offshoreprosjekt (ikke Offshore Prosjekt)


Vær generelt på vakt mot engelske ord og begreper. Uttrykket joint venture kan for eksempel ofte erstattes med samarbeidsselskap eller samforetak.


EGENNAVN I SAMMENSTILLINGER

Sammensetninger med navn kan skrives på to måter:

  statoilansatte eller Statoil-ansatte

  hydroreklame eller Hydro-reklame

  norgesreklame


Er sammensetningen blitt så vanlig at den har mistet sin egennavnkarakter, velger du små bokstaver:

  nobelprisen


Når andre ledd i sammensetningen er et egennavn, brukes bindestrek og stor forbokstav i begge ledd:

  Nord-Norge

  Vest-Europa

  Inn-Trøndelag

  Nord-Amerika

  Fastlands-Norge

  Idretts-Norge


EGENNAVN OG STORE BOKSTAVER

Flerleddete egennavn skal som hovedregel bare ha stor bokstav i første ledd:

  Statistisk sentralbyrå

  De vestindiske øyer

  Bygdøy allé

  Norges vassdrags- og energiverk


Men generelt skriver vi navnene slik innehaveren av navnet selv har valgt:

  Den norske Bank

  Norsk Hydro

 

UTFORDRING: ENHETSNAVN OG BEGREPER SOM BARE FINNES PÅ ENGELSK

Navn på forretningsområder, sektorer og enheter i større selskaper har gjerne et engelsk utspring, og ofte finnes det ikke noen norsk variant. Hvis et slikt navn må skrives på engelsk i norsk tekst, er det fornuftig å gi en forklaring i tillegg til det formelle navnet:

  … Hydros tidligere bildelvirksomhet Automotive Structures

  … selskapets sektor for byggsystemer, Building Systems

 

FORKORTELSER AV EGENNAVN

Unngå generelt å forkorte navn. Forkortelser ødelegger lesbarheten i en tekst. I vanlig tekst bør navn skrives fullt ut, selv om de blir gjentatt flere ganger. Bare godt kjente forkortelser som FN, EU og NATO kan forsvares.


Hvis det likevel er ønskelig å benytte en forkortelse gjennom en tekst, må den alltid forklares første gang den dukker opp:

  … metallproduksjonssystemet AMPS (Aluminium Metal Production System)   

  … Hydros etablerte system for deling av beste praksis, Best PracticeS (BPS)


INITIALORD

Det anbefales å bruke store bokstaver i såkalte initialord som ikke er egennavn, og som ikke lenger anses som forkortelser. Dette gjelder særlig der forkortelsen uttales bokstav for bokstav:

  PC

  EDB

  PVC

 

Når en forkortelse uttales som et vanlig norsk ord, kan den skrives med små bokstaver:

  aids

  el (elektrisitet)

  hiv


I sammenstillinger skal forkortelser skilles ut med bindestrek:

  PC-virus

  el-anlegget

  hiv-smitte

  EU-kommisjonen

 

Bruk gjerne store bokstaver i egennavn som er initialord:

  NATO

  UNESCO

 

Ordet aksjeselskap skal normalt forkortes med de store bokstavene AS, men her bør du følge de enkelte bedrifters egen skrivemåte.


For sammensetninger som består av både tall og bokstaver, er regelen at det ikke skal være mellomrom:

  E18

  DC9-maskin

  A4-ark


TITLER

Ingen norsk persontittel – ikke engang kongen – skal ha stor bokstav:

  dronning Sonja

  kong Harald

  konsernsjef Helge Lund


Mange titler er ikke bare titler, men også offentlige organer eller institusjoner, og da skal de ha stor bokstav:

  Kongen (i statsråd)


SUBSTANTIVISERING AV VERB

Unngå å lage unødige substantiver av verb! Skriv (Skriv ikke):

  Statkraft bygger... (Byggingen utføres av Statkraft..)

  Miljødepartementet setter i verk... (Miljødepartementet står for iverksettelsen av...)